Lettertipe: Verskil tussen weergawes

Content deleted Content added
Uitgebrei, nog besig
Uitgebrei, nog besig
Lyn 1:
[[Beeld:A Specimen by William Caslon.jpg|thumb|'n Voorbeeld van een stel lettertipes van die ontwerper William Caslon in Chambers se ''Cyclopaedia'' (1728).]]
 
In tipografie het '''lettertipe''' tradisioneel verwys na ’n letter van ’n enkele grootte of tipe, soos 10-pt-Arial. In moderne gebruik beteken lettertipe of '''font''' ’n hele letterfamilie, soos Arial, insluitende ekstra simbole. ’n Font kan ook net uit ekstra simbole bestaan, soos dié met wiskundetekens. Gebruiklike fonts in [[Microsoft Windows]] is "Arial", "Courier New", "Times New Roman", "Tahoma", "Verdana", ens.
 
Line 5 ⟶ 7:
Vandag bestaan ’n font uit ’n digitale lêer.
 
==Lettervariasies==
== Lettertipes met vaste spasiëring ==
Lettertipes word dikwels in verskillende vorms gemaak vir verskillende gebruike. Dit kan as aparte fontlêers uitgereik word, of as deel van dieselfde lêer in moderne formate soos [[OpenType]].<ref name="What's OpenType?">{{cite web|title=What's OpenType?|url=http://www.typography.com/techniques/opentype/|publisher=Hoefler & Frere-Jones|accessdate=7 Augustus 2015}}</ref><ref name="Why a better OpenType UI matters">{{cite web|last1=Peters|first1=Yves|title=Why a better OpenType UI matters|url=http://ilovetypography.com/2014/10/25/why-a-better-opentype-user-interface-matters/|website=i love typography|accessdate=14 Augustus 2015}}</ref>
 
Soms maak ’n aparte stel letters, soos alternatiewe hoofletters, deel uit van die fontlêer. In "Williams Caslon Text", ’n herontwerp van die 18de-eeuse font "Caslon", het die [[kursief]] baie alternatiewe wat met die oorspronklike lettertipe ooreenstem. Dit kan saam "aangeskakel" of "afgeskakel" word.<ref name="Williams Caslon Text features manual">{{cite web|last1=Berkson|first1=William|title=Williams Caslon Text features manual|url=http://www.fontbureau.com/media/pdf/WilliamsCaslonText-Features.pdf|publisher=Font Bureau|accessdate=7 Augustus 2015}}</ref>
 
Dit is algemeen by fonts wat vir kinderboeke gebruik word om eenvoudiger vorms van die kleinletters "a" en "g" (soms ook "y" en "l") te gebruik. Daar word geglo hulle is makliker vir jong kinders om te lees omdat hulle meer soos geskrewe letters lyk.<ref name="Serifs, sans serifs and infant characters in children’s reading books">{{cite journal|last1=Walker|first1=Sue|last2=Reynolds|first2=Linda|title=Serifs, sans serifs and infant characters in children’s reading books|journal=Information Design Journal|date=1 January 2003|volume=11|issue=3|pages=106–122|doi=10.1075/idj.11.2.04wal}}</ref> Soms word sulke eenvoudiger letters as ’n aparte toevoeging tot gewilde fonts uitgereik, soos met "Akzidenz-Grotesk" en "Gill Sans". ’n Bekende font wat spesiaal vir kinderboeke ontwerp is, is "Sassoon Sans".<ref name="Design Museum FIU">{{cite web|last1=Coles|first1=Stephen|title=Design Museum|url=http://fontsinuse.com/uses/11997/design-museum-identity-2003-2016|website=Fonts In Use|accessdate=13 Julie 2016}}</ref><ref name="Bembo">{{cite web|title=Bembo Infant|url=https://www.myfonts.com/fonts/mti/bembo/|website=MyFonts|accessdate=1 Mei 2016}}</ref>
 
===Skreef- en skreeflose letters===
Die term "skreef" ([[Frans]]: ''serif'') verwys hier na die dwarsstrepies wat by sekere lettertipes soos "Courier New" voorkom. Fonts soos "Arial" het nie dwarsstrepies nie en word "skreeflose letters" (''sans serif'') genoem.
 
[[Beeld:Regular and schoolbook characters.png|thumb|Die eerste twee reëls wys "EB Garamond" se gewone en skoolboekweergawes van "a" en "g". Laasgenoemde kom meer algemeen voor in skreeflose letters, soos in die "Century Gothic" in die derde reël.]]
 
===Syfers===
[[Beeld:Mediaevalziffern.svg|thumb|regs|"Hoefler Text" gebruik syfers wat nie op dieselfde lyn staan nie.]]
 
Fonts kan verskillende soorte syfers hê. Sommige het syfers wat op verskillende hoogtes staan, met ’n "hoofletter"-alternatief wat wel oplyn. Sommige het aparte style vir boskrif- en voetskrifletters (''superscript'' en ''subscript''). Ander gebruik weer syfers wat so hoog soos "klein hoofletters" is.<ref name="Shinntype Modern Suite specification">{{cite web|last1=Shinn|first1=Nick|title=Shinntype Modern Suite specification|url=http://shinntype.com/wp-content/uploads/files/pdf/Scotch_Modern.pdf|publisher=Shinntype|accessdate=16 Oktober 2015}}</ref><ref name="Paciencias specification">{{cite web|title=Paciencias specification|url=http://www.typographias.com/|publisher=Typographias|accessdate=16 Oktober 2015}}</ref>
 
Fonts soos [[Adobe Systems|Adobe]] se "Acumin" het syfers wat op twee verskillende hoogtes staan: Die een lyk beter saam met kleinletters en die ander saam met hoofletters.<ref name="Acumin - usage">{{cite web|last1=Slimbach|first1=Robert|title=Acumin - usage|url=http://acumin.typekit.com/usage/|website=Typekit|publisher=Adobe Systems|accessdate=16 Oktober 2015}}</ref> Met die OpenType-formaat is dit moontlik om al dié lettertipes in een digitale fontlêer saam te voeg, iets wat nie voorheen moontlik was nie.
 
== =Lettertipes met vaste spasiëring ===
Daar word ook onderskei tussen fonts met vaste spasiëring (soos dié van 'n tikmasjien, waar elke letter dieselfde breedte het - 'n '''i''' gebruik hier dieselfde spasie as 'n '''w'''). 'n Voorbeeld hiervan is "Courier New":
 
[[Lêer:Fonts with fixed spacing.png|Lettertipes met vaste spasiëring]]<br />
 
===Lettertipes met veranderlike spasiëring ===
Lettertipes met veranderlike spasiëring word veral in die boekdruk gebruik. Hier het letters 'n onafhankike breedte - 'n '''i''' gebruik dus minder spasie as 'n '''w'''.
Voorbeelde hiervan is "Arial", "Times New Roman", "Tahoma" en "Verdana":
Line 17 ⟶ 38:
 
==Verwysings==
{{Verwysings|2}}
 
{{Saadjie}}