Schreibersiet: Verskil tussen weergawes

Content deleted Content added
Sb008 (besprekings | bydraes)
No edit summary
Skakel
Lyn 23:
'''Schreibersiet''' is 'n skaarse fosfiedmineraal wat hoofsaaklik in [[meteoriet]]e aangetref word.
 
Dit is in 1847 na Karl Franz Anton von Schreibers (1775 - 1852) uit [[Bratislava]] vernoem.<ref name="mindat"/>
 
Die mineraal word maklik deur water en suurstof aangetas en vorm dan verskeie [[fosfaat]]-anione. Dit is ook 'n katalis wat die [[formosereaksie]] bevorder, omdat dit {{chem|Fe|2+}}-ione vrystel asook die pH verhoog. Hierdie reaksie vervaardig suikers uit [[formaldehied]] en in die teenwoordigheid van schreibersiet kan ook gefosforiliseerde suikers soos ribose gevorm word. Meteoriete wat schreibersiet bevat het in die [[Hadeïkum]] dalk 'n rol gespeel in die ontstaan van die lewe op Aarde.
<ref>[http://iopscience.iop.org/article/10.1088/1367-2630/aabb99/pdf Schreibersite: an effective catalyst in the formose reaction network {{Outeur|S Pallmann et al.}} 2018 New J. Phys. 20 055003]</ref>
 
Dit het 'n tetragonale stuktuur en is isostruktureel met {{chem|Fe|3|P}} en {{chem|Ni|3|P}}.<ref>[https://materialsproject.org/materials/mp-2296/ Materials Project; interaktiewe stuktuurmodel]</ref> In [[strukturbericht-klassifikasie]] is dit die D0{{subb|e}}-struktuur.<ref>Intermetallic Chemistry {{Outeur|Riccardo Ferro, Adriana Saccone}} Elsevier, 2010, ISBN 0080553354, ISBN 9780080553351</ref> Die ruimtegroep I{{bostreep|4}} is nie-sentrosimmetries en dit beteken dat daar twee [[Stereo-isomeer#Enantiomere|enantiomere]] kristalstrukure bestaan. Die absolute konfigurasie kan bepaal word en die twee enantiomere kom waarskynlik [[lukraak]] onder die schreibersiet-kristalle voor.<ref>[https://scholar.colorado.edu/honr_theses/942/ Pritekel, Cameron, "The crystal structure of meteoritic schreibersite: refinement of the absolute crystal structure" (2015). Undergraduate Honors Theses. 942. ]</ref>
 
== Verwysings ==