Neville Marriner: Verskil tussen weergawes
Content deleted Content added
Lyn 9:
Marriner was vlugtig 'n musiekonderwyser by [[Eton College]] gewees.<ref> name=Guardian_obit </ref><ref> name=Telegraph_obit </ref> Hy het in 1948 'n professor by die Koninklike Kollege van Musiek geword.<ref> name=Telegraph_obit </ref> In 1948 of 1949 het hy die posisie opgeneem van tweede violis van die Martin Strykkwartet, en sou voortgaan om vir die volgende dertien jaar saam met hulle te speel.<ref> name=Guardian_obit </ref><ref> name=Telegraph_obit </ref><ref> name=Scena_Musicale </ref> Hy het die [[klavesimbel|klavesimbelspeler]] [[Thurston Dart]] ontmoet terwyl hy herstel het van nierskade wat hy gedurende die oorlog opgedoen het en hulle het saam 'n duo gevorm wat weldra uitgebrei het tot die Virtuoso Stryktrio met Peter Gibbs.<ref> name=Telegraph_obit </ref> Dit was die voorganger tot ''Dart's Jacobean Ensemble'', waarin Marriner van 1951 af gespeel het.<ref> name=Guardian_obit </ref><ref> name=Telegraph_obit </ref> Hy het die viool in twee Londense orkeste gespeel naamlik die [[Philharmonia Orchestra]] in die vroeë 1950s, en die Londen Simfonieorkes (LSO) as hoof tweede viool (1954–69).<ref> name=Guardian_obit </ref><ref> name=Scena_Musicale>{{cite news | url=http://www.scena.org/lsm/sm5-9/neville-en.htm | title=Sir Neville Marriner: Beyond the Academy | publisher=''Lo Scena Musicale'' | first=Anthony |last=Kirby | date=1 June 2000 | accessdate=2009-04-02}}</ref><ref>{{cite news | url=http://books.guardian.co.uk/review/story/0,,1146428,00.html | title=One hundred years of attitude | newspaper=The Guardian | first=Charlotte|last= Higgins | date=14 Februarie 2007 | accessdate=2007-09-06}}</ref> Hy het ook saam met die kamerorkeste van [[Reginald Jacques]] en [[Boyd Neel]] gespeel, sowel as die ''[[London Mozart Players]]''.<ref> name=Guardian_obit /><ref name=Telegraph_obit </ref>
In 1958
Marriner was the founder and first music director of the [[Los Angeles Chamber Orchestra]], from 1969 to 1978. From 1979 to 1986, he was music director of the [[Minnesota Orchestra]]. He was principal conductor of the [[Stuttgart Radio Symphony Orchestra]] from 1986 to 1989.<ref name=Telegraph_obit /><ref>{{cite news | url=http://www.naxos.com/person/Neville_Marriner_17744/17744.htm | title=Neville Marriner | publisher=''NAXOS'' | accessdate=2011-05-16}}</ref> Except for 1974 to 1980 during which [[Iona Brown]] was the director, he remained the musical director of the Academy of St Martin in the Fields until 2011, when he was succeeded by [[Joshua Bell]], continuing to hold the title of Life President until his death.<ref name=Academy_obit>{{cite web|title=Sir Neville Marriner CH, CBE|url=http://www.asmf.org/sir-neville-marriner/|publisher=Academy of St Martin in the Fields|accessdate=2 October 2016}}</ref> He also conducted many other orchestras, including the New York Chamber Orchestra, [[Gulbenkian Orchestra]], [[Israel Chamber Orchestra]], [[Australian Chamber Orchestra]] and [[Vienna Philharmonic]].<ref name=Guardian_obit /><ref name=Telegraph_obit /> He continued to conduct into his nineties, becoming the oldest conductor of a [[The Proms|Proms]] concert in 2014, aged 90.<ref name=BBC_obit>{{citation |url=https://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-37535272 |title=Leading British conductor Sir Neville Marriner dies at 92 |publisher=BBC |date=2 October 2016 |accessdate=2 October 2016}}</ref>
|