Neville Marriner: Verskil tussen weergawes

Content deleted Content added
No edit summary
k Verwysing reggemaak
Etiket: 2017-bronwysiging
Lyn 9:
==Loopbaan==
 
Marriner was vir 'n kort ruk 'n musiekonderwyser by [[Eton College]].<ref name="Guardian_obit" /><ref name="Telegraph_obit" /> Hy het in 1948 'n professor by die Koninklike Kollege van Musiek geword.<ref name="Telegraph_obit" /> In 1948 of 1949 het hy die posisie opgeneem van tweede violis van die Martin Strykkwartet, en sou hy voortgaan om vir die volgende dertien jaar saam met hulle te speel.<ref name="Guardian_obit" /><ref name="Telegraph_obit" /><ref name="Scena_Musicale" /> Hy het die [[klavesimbel|klavesimbelspeler]] [[Thurston Dart]] ontmoet terwyl hy herstel het van nierskade wat hy gedurende die oorlog opgedoen het, en hulle het saam 'n duo gevorm wat weldra uitgebrei het tot die Virtuoso Stryktrio met Peter Gibbs.<ref name="Telegraph_obit" /> Dit was die voorganger tot ''Dart's Jacobean Ensemble'', waarin Marriner van 1951 af gespeel het.<ref name="Guardian_obit" /><ref name="Telegraph_obit" /> Hy het die viool in twee Londense orkeste gespeel naamlik die [[Philharmonia Orchestra]] in die vroeë 1950s, en die Londen Simfonieorkes (LSO) as hoof tweede-viool (1954–69).<ref name="Guardian_obit" /><ref name="Scena_Musicale">{{cite news | url=http://www.scena.org/lsm/sm5-9/neville-en.htm | title=Sir Neville Marriner: Beyond the Academy | publisher=''Lo Scena Musicale'' | first=Anthony |last=Kirby | date=1 June 2000 | accessdate=2009-04-02}}</ref><ref>{{cite news | url=http://books.guardian.co.uk/review/story/0,,1146428,00.html | title=One hundred years of attitude | newspaper=The Guardian | first=Charlotte|last= Higgins | date=14 Februarie 2007 | accessdate=2007-09-06}}</ref> Hy het ook saam met die kamerorkeste van Reginald Jacques en Boyd Neel gespeel, sowel as die ''London Mozart Players''.<ref name=Guardian_obit /><ref name=Telegraph_obit </ref>
 
In 1958 het hy die ''Academy of St Martin in the Fields'' gestig; welke aanvanklik 'n twaalf-lid kamerensemble was maar gou uitgebrei het tot 'n kamerorkes; en musikante van 'n hoë kaliber aangetrek het, insluitende name soos Dart, Iona Brown, Christopher Hogwood en Alan Loveday. Marriner het baie opnames saam met die orkes gemaak.<ref name="Siddique 2016" /><ref name="Guardian_obit" /><ref name="Telegraph_obit" /> Die eerste opnames in die vroeë 1960's, met Marriner wat beide gedirigeer en optree as hoof-viool, was uiters suksesvol en het Pierre Monteux, toe die LSO se dirigent, daartoe beweeg om Marriner aan te moedig om sy fokus na dirigeer te skuif.<ref name="Guardian_obit" /> Marriner het die onderwerp met Monteux by sy skool in Hancock, Maine in die [[Verenigde State]] vanaf omtrent 1950 gestudeer.<ref name="Telegraph_obit" /><ref>{{citation |url=http://monteuxschool.org/alumni/ |title=Alumni |publisher=[[Pierre Monteux School]] |accessdate=2 Oktober 2016 }}</ref>