Vis: Verskil tussen weergawes

Content deleted Content added
JMK (besprekings | bydraes)
JMK (besprekings | bydraes)
Lyn 128:
 
==Bedreigings==
[[Varswatervis]] tel onder die mees bedreigde [[gewerweldes]].<ref name="Reid">{{cite journal |last1=Reid |first1=G. McG. |last2=Contreras MacBeath |first2=T. |last3=Csatadi |first3=K. |title=Global challenges in freshwater fish conservation related to public aquariums and the aquarium industry |journal=International Zoo Yearbook |date=2013 |volume=47 |issue=1 |pages=6-45 |url=https://www.iucnffsg.org/freshwater-fishes/major-threats/ |accessdate=11 Julie 2019}}</ref> Hul bevolkings word benadeel deur die modifikasie, fragmentasie, [[besoedeling]] en vernietiging van hul [[habitat]], benewens [[Indringerspesies van Suider-Afrika|indringerspesies]], [[oorbevissing]], bosbrande,<ref name="aw1">{{cite web |last1=Welz |first1=Adam |title=Fire Fallout: How Ash and Debris Are Choking Australia’s Rivers |url=https://e360.yale.edu/features/fire-fallout-how-ash-and-debris-are-choking-australias-rivers |website=e360.yale.edu |publisher=YaleEnvironment360 |date=27 Februarie 2020 |access-date=3 Maart 2020 |language=en |archive-url= https://web.archive.org/web/20200601162818/https://e360.yale.edu/features/fire-fallout-how-ash-and-debris-are-choking-australias-rivers |archive-date=1 Junie 2020 |url-status=live |df=dmy-all}}</ref> [[bosbou]]- of [[ontbossing]]spraktyke en [[klimaatsverandering]]. Onder menslike invloed is [[biodiversiteit]], insluitend visdiversiteit in [[varswater]], aan verskillende skadelike faktore uitgelewer, sodat die volle impak aan hul sinergetiese wisselwerking toeskryfbaar is.<ref name="Reid"/> By seevis kan 'n skielike daling in watertemperatuur baie vrektes veroorsaak. Weersomstandighede aan die suidooskus van Suid-Afrika sal soms koue water na die oppervlak bring en verkillende spesies, insluitend haaie en mantas, kan dit nie oorleef nie.<ref name="th1">{{cite news |last1=Head |first1=Tom |title=Eastern Cape ‘sea shock’: Why did dozens of exotic fish wash-up onshore? |url= https://www.thesouthafrican.com/news/offbeat/why-fish-washing-up-eastern-cape-shores/ |access-date=10 Maart 2021 |agency=The South African |publisher=thesouthafrican.com |date=9 Maart 2021}}</ref><ref>[https://www.facebook.com/saambr1/posts/2763988187059770 What caused the recent fish kill in the Eastern Cape as reported by Morgan Bay Tourism recently?], SAAMBR, ''YouTube'', 6 Maart 2021</ref> Oorbevissing van Namibië se [[sardyn]]e het byvoorbeeld 'n eeneenstorting van die bevolking meegebring, benewens skade aan die ekostelsel. Jaarlikse vangste van 'n geskatte 11 miljoen ton in die 1960's het met 99,5% tot slegs 50&nbsp;000 ton in 2015 gedaal, terwyl seevoëlgetalle weens die tekort aan hierdiehul energieryke voedingsbron daarmee saamgelyktydig getuimel het.<ref name="nam1">{{cite web |title=Why the Namibian moratorium on sardine fishing must continue |url= https://conservationnamibia.com/blog/b2021-sardine-fishing.php? |publisher= Namibian Chamber of Environment |access-date= 26 November 2021 |date= 15 November 2021}}</ref> In 2017 is 'n Namibiese visserykwota ook benut vir 'n politieke kampanje.<ref name="men1">{{cite news |last1=Menges |first1=Werner |title=Swapo got N$44m from fishing quota, court hears |url= https://www.namibian.com.na/106968/read/Swapo-got-N$44m-from-fishing-quota-court-hears |access-date=30 November 2021 |agency=The Namibian |publisher=namibian.com.na |date=3 November 2021}}</ref>
 
== Bronne ==