Hepburn-stelsel: Verskil tussen weergawes

Content deleted Content added
DragonBot (besprekings | bydraes)
k robot Verander: id:Alih aksara Hepburn
k Kosmetiese veranderinge
Lyn 3:
Die oorspronklike en hersiene weergawes van die Hepburn-stelsel is steeds die mees algemene metode vir die transkripsie van Japannees in westerse tale.<ref>[http://www.omniglot.com/ Omniglot], [http://www.omniglot.com/writing/japanese_romaji.htm Japanese Rōmaji (Roman letters)], Besoek op 29 Januarie 2007</ref> Die stelsel is op [[Engels]]e fonologie gegrond maar word ook net so in [[Duits]]<ref>[http://www.rzuser.uni-heidelberg.de/~hw3/pdf/umschrift-jap.pdf Regeln für die Umschrift des Japanischen in schriftlichen Arbeiten (Japanologisches Seminar der Universität Heidelberg)] (PDF), Japanologisches Seminar der Universität Heidelberg, 25 Mei 2002</ref>, [[Frans]]<ref>[http://www.omf.paris4.sorbonne.fr/ Observatoire Musical Français], [http://www.omf.paris4.sorbonne.fr/DOCUMENTS/MINT-Romanisation-Japon.pdf Romanisation et présentation de documents comportant du japonais], Université Paris Sorbonne, MINT-OMF, Afgelaai op 29 Januarie 2007</ref> en [[Nederlands]] gebruik.
 
== Hepburn romaniseringkaarte ==
=== Vir hiragana ===
{| border="0" cellspacing="2px" cellpadding="2px" width="100%"
 
Lyn 61:
 
|-bgcolor="#E7F5DE" valign="top" align="center"
|わ&nbsp;''wa''||<font color="{{kleur|red">|ゐ&nbsp;''wi''</font>}}†||bgcolor="#E9E9E9"| ||<font color="{{kleur|red">|ゑ&nbsp;''we''</font>}}†||<font color="{{kleur|blue">|を&nbsp;''wo''</font>}}
|bgcolor="#E9E9E9" colspan="3"|
 
Lyn 102:
|}
 
=== Vir standaard katakana ===
{| border="0" cellspacing="2px" cellpadding="2px" width="100%"
 
Lyn 158:
 
|-bgcolor="#E7F5DE" valign="top" align="center"
|ワ&nbsp;'''''wa'''''||<font color="{{kleur|red">|ヰ&nbsp;'''''wi'''''</font>}}†||bgcolor="#E9E9E9"| ||<font color="{{kleur|red">|ヱ&nbsp;'''''we'''''</font>}}†||<font color="{{kleur|blue">|ヲ&nbsp;'''''wo'''''</font>}}
|bgcolor="#E9E9E9" colspan="3"|
 
Lyn 196:
|}
 
=== Vir uitgebreide katakana ===
Dié word meestal gebruik om die klanke van woorde in ander tale voor te stel. Meeste hiervan is nie formeel gestandaardiseer nie.{{Feit|datum=Desember 2007}}
{| border="0" width="62.5%" cellpadding="2px" cellspacing="2px"
Lyn 211:
|-bgcolor="#E7F5DE" valign=top align="center"
|ヷ&nbsp;'''''va'''''
|<font color="{{kleur|red">|ヸ&nbsp;'''''vi'''''</font>}}
|bgcolor="#E9E9E9"|
|<font color="{{kleur|red">|ヹ&nbsp;'''''ve'''''</font>}}
|ヺ&nbsp;'''''vo'''''
|-bgcolor="#E7F5DE" valign=top align="center"
Lyn 269:
|}
 
* † — Die karakters in <font color="{{kleur|red">|rooi</font>}} is uitgedien in moderne Japanese.
* ‡ — Die karakters <font color="{{kleur|blue">|ヲ ''wo''</font>}} behoort foneties ''o'' geskryf te word wanneer dit as 'n ''particle'' gebruik word in moderne Japannees en word slegs nou en dan as ''wo'' geskryf vir sommige leenwoorde (soos nie-standaard ヲッカ ''wokka'' vir "vodka").
* Hakkies — Die karakters in hakkies word slegs gebruik as [[rendaku]] op ち ''chi'' of つ ''tsu'' voorkom.
 
== Verwysings ==
{{verwysings}}