Roman Witold Ingarden (5 Februarie 1893 - 14 Junie 1970) was 'n Poolse filosoof wat in fenomenologie, ontologie en estetika gewerk het.

Portret van Roman Ingarden deur  Witkacy

Voor die Tweede Wêreldoorlog het Ingarden sy werke hoofsaaklik in Duits gepubliseer. Gedurende die oorlog het hy na Pools oorgeskakel en gevolglik was van sy groot werke in ontologie grootliks onopgemerk deur die wêreldwye filosofiese gemeenskap.

Biografie wysig

Ingarden is op 5 Februarie 1893 in Kraków, Oostenryk-Hongarye, gebore. Hy het wiskunde en filosofie aan die Lwów-universiteit onder Kazimierz Twardowski gestudeer. Daarna het hy na Göttingen verhuis om die filosofie onder Edmund Husserl te studeer. Hy is deur Husserl beskou as een van sy beste studente en het Husserl na die Universiteit van Freiburg vergesel. In 1918 het Ingarden sy doktorale proefskrif met Husserl as promotor ingedien.[1] Die titel van sy proefskrif was Intuition und Intellekt bei Henri Bergson ("Intuïsie en Intellek by Henri Bergson").

Ingarden het toe teruggekeer na Pole, waar hy sy akademiese loopbaan na sy doktorsgraad voortgesit het. Vir 'n lang tydperk moes hy homself ondersteun deur middelbare skoolonderrig. In 1925 het hy sy "Habilitationskrift", Essentiale Fragen ("noodsaklike vraagstukke"), aan Kazimierz Twardowski in die Universiteit van Lwów voorgelê. Hierdie proefskrif is opgemerk deur die Engelssprekende filosofiese gemeenskap.[2] In 1933 het die Universiteit hom tot 'n professor bevorder. Hy het bekend geword vir sy werk oor die literêre kunswerk (Das literarische Kunstwerk. Eine Untersuchung aus dem Grenzgebiet der Ontologie, Logik und Literaturwissenschaft, 1931).[1] (Das literarische Kunstwerk. Eine Untersuchung aus dem Grenzgebiet der Ontologie, Logik und Literaturwissenschaft, 1931).

Van 1939 tot 1941 tydens die Sowjet-besetting van Lwów het hy sy universiteitsaktiwiteit voortgesit. Na Operasie Barbarossa in 1941 en onder die Duitse besetting, leer Ingarden die studente wiskunde en filosofie in die geheim. Nadat sy huis gebombardeer is, het hy werk aan sy boek, The Controversy over the Existence of the World, voortgesit.[1]

Ingarden het kort na die oorlog 'n professor aan die Nicolaus Copernicus Universiteit in Toruń geword, maar is in 1946 verban deur die Kommunistiese regering. Hy het toe na die Jagiellonian Universiteit in Kraków gegaan waar hy 'n pos aangebied is. In 1949 is hy egter verbied om te onderrig weens sy beweerde idealisme, waarvolgens hy vermoedelik 'n "vyand van materialisme" is. In 1957 is hy heraangestel aan die Jagiellonian Universiteit nadat die verbod opgehef is, en so het hy voortgegaan om te onderrig, skryf en publiseer. Ingarden is op 14 Junie 1970 dood as gevolg van serebrale bloeding.[1]

Werk wysig

Ingarden was 'n realistiese fenomenoloog en aanvaar dus nie Husserl se transendentale idealisme nie. Sy opleiding was fenomenologies; nietemin was sy werk as geheel gerig op die ontologie. Daarom is Ingarden een van die bekendste fenomenologiese ontoloë. Hy het daarna gestreef om die ontologiese struktuur en staat van wese van verskillende voorwerpe te beskryf, gebaseer op die noodsaaklike kenmerke van enige ervaring wat sulke kennis kan verskaf.

Die bekendste werke van Ingarden, en die enigste bekende Engelssprekende lesers, het betrekking op estetika en letterkunde. Die eksklusiewe fokus op Ingarden se werk in estetika weerspieël nie Ingarden se algemene filosofiese standpunt nie, wat fokus op die idees oor formele, eksistensiële en materiële ontologie wat in sy Controversy over the Existence of the World uiteengesit word.

Hoofwerke in Duits wysig

Intuition und Intellekt bei Henri Bergson, Halle: Max Niemeyer, 1921

Essentiale Fragen. Ein Beitrag zum Problem des Wesens, Halle: Max Niemeyer, 1925

Das literarische Kunstwerk. Eine Untersuchung aus dem Grenzgebiet der Ontologie, Logik und Literaturwissenschaft, Halle: Max Niemeyer, 1931

Untersuchungen zur Ontologie der Kunst: Musikwerk. Bild. Architektur. Film, Tübingen: Max Niemeyer, 1962

Der Streit um die Existenz der Welt, Bd. I, II/I, II/2. Tübingen: Max Niemeyer, 1964

Vom Erkennen des literarischen Kunstwerks, Tübingen: Max Niemeyer, 1968

Erlebnis, Kunstwerk und Wert. Vorträge zur Ästhetik 1937-1967, Tübingen: Max Niemeyer, 1969

Über die Verantwortung. Ihre ontischen Fundamente, Stuttgart: Reclam, 1970

Über die kausale Struktur der realen Welt. Der Streit um die Existenz der Welt, Band III, Tübingen: Max Niemeyer, 1974

Hoofwerke in Pools wysig

Niektóre założenia idealizmu Berkeley'a [Some of the Tenets of Berkeley’s Idealism]. Lwów. 1931.

O poznawaniu dzieła literackiego (The Cognition of the Literary Work of Art), Ossolineum, Lwów: 1937

O budowie obrazu. Szkic z teorii sztuki (On the Structure of Paintings: A Sketch of the Theory of Art), Rozprawy Wydziału Filozoficznego PAU Vol. LXVII, No.2, Kraków, 1946

O dziele architektury (On Architectural Works), Nauka i Sztuka, Vol. II, 1946, No. 1, pp. 3-26 and No. 2, pp. 26-51

Spór o istnienie Świata (Controversy over the Existence of the World), PAU, Vol. I, Kraków: 1947, Vol. II, Kraków, 1948

Szkice z filozofii literatury (Sketches on the Philosophy of Literature), Vol. 1, Spółdzielnia wydawnicza "Polonista," Łódz, 1947

Elementy dzieła muzycznego (The Elements of Musical Works), Sprawozdania Towarzystwa Naukowego w Toruniu, Vol. IX, 1955, Nos. 1-4, pp. 82-84

Studia z estetyki (Studies in Aesthetics), PWN, Vol. I Warszawa, 1957, Vol. II, Warszawa, 1958

O dziele literackim (On Literary Works). PWN, Warszawa, 1960

Przeżycie - dzieło - wartość (Experience - Work of Art - Value). Wydawnictwo Literackie, Kraków, 1966

Studia z estetyki Tom III (Studies in Aesthetics, Vol. III), PWN, Warszawa, 1970

U podstaw teorii poznania (At the Foundations of the Theory of Knowledge), PWN, Warszawa, 1971

Książeczka o człowieku (Little Book About Man), Wydawnictwo Literackie, Kraków, 1972.

Utwór muzyczny i sprawa jego tożsamości (The Work of Music and the Problem of Its Identity), Polskie Wydawnictwo Muzyczne, Warszawa, 1973.

Hoofwerke vertaal in Engels wysig

Controversy over the Existence of the World. Volumes I and II, Vertaal deur Arthur Szylewicz, Bern: Peter Lang, 2013 / 2016.

Time and Modes of Being, (uittreksels van Der Streit, Vertaal deur Helen R. Michejda. Springfield, Illinois: Charles C. Thomas, 1964.

The Cognition of the Literary Work of Art, Vertaal deur Ruth Ann Crowley en Kenneth R. Olson. Evanston, Illinois: Northwestern University Press, 1973

The Literary Work of Art, Vertaal deur George G. Grabowicz. Evanston, Illinois: Northwestern University Press, 1973

Letter to Husserl about the VI [Logical] Investigation and ‘Idealism’ In Tymieniecka, 1976

Man and Value, Vertaal deur Arthur Szylewicz. München: Philosophia Verlag, 1983

On the Motives which led Edmund Husserl to Transcendental Idealism, Vertaal deur Arnor Hannibalsson. The Hague: 1976

The Ontology of the Work of Art, Vertaal deur Raymond Meyer met John T. Goldthwait. Athens, Ohio: Ohio University Press, 1989

Selected Papers in Aesthetics, Ed. by Peter J. McCormick, München: Philosophia Verlag,1985

The Work of Music and the Problem of Its Identity, Vertaal deur Adam Czerniawski. London: Macmillan, 1986.

Verdere leeswerk wysig

• J. Mitscherling Roman Ingarden's Ontology and Aesthetics, Ottawa: University of Ottawa Press, 1997.

• Robert Magliola, "Part II, Chapter 2: Roman Ingarden," in Robert Magliola, Phenomenology and Literature: An Introduction (Lafayette, Indiana: Purdue University Press, 1977; 1978), bl. 107-141 [sien resensie deur W. Wolfgang Holdheim in Diacritics, Vol. 9, No. 2 (summer 1979), via JSTOR, https://www.jstor.org/pss/464782].

Verwysings wysig

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 "Roman Ingarden (Stanford Encyclopedia of Philosophy)" (in Engels). Geargiveer vanaf die oorspronklike op 16 Maart 2020. Besoek op 4 Desember 2015.
  2. Sien resensie deur Gilbert Ryle, Mind, 36, 1927, bl. 366–370.
Hierdie artikel is in sy geheel of gedeeltelik vanuit die Engelse Wikipedia vertaal.