Christopher Anton Rea (/ˈrə/; gebore op 4 Maart 1951)[1] is 'n Engelse rock- en blues sanger-liedjieskrywer en kitaarspeler. Hy is gebore in Middlesbrough, Engeland, en van Italiaanse en Ierse akoms. Hy is bekend om sy kenmerkende kitaarspel.[2][3][4] Hy het eers relatief laat in sy lewe die kitaar leer speel en in 1978 'n solo loopbaan van stapel gestuur.

Chris Rea
Chris Rea by die Warskouse Kongressaal, Februarie 2012
Agtergrondinligting
GeboortenaamChristopher Anton Rea
Gebore4 Maart 1951 (1951-03-04) (73 jaar oud)
Middlesbrough, North Riding of Yorkshire, Engeland, Verenigde Koninkryk
Genres
  • Pop rock
  • soft rock
  • electric blues
  • blues rock
Beroep(e)
  • Sanger-liedjieskrywer
  • kitaarspeler
Instrumente
  • Stem
  • kitaar
  • klavier
Jare aktief1973–teenswoordig
Etikette
  • Magnet Records
  • East West Records
  • Edel Music
  • Warner Music Group
  • Rhino Entertainment
  • Jazzee Blue
Webwerfwww.chrisrea.com

Die tydskrif Louder bestempel Rea as "rock's ultimate survivor", gegewe sy herstel van verskeie ernstige siektes.[5] Hy het reeds vyf-en-twintig solo albums geproduseer, met verskeie wat uit sy latere blues-periode dateer - soos sy album Blue Guitars uit 2005. Volgens die boek British Hit Singles & Albums was Rea "een van die mees populêre sanger-liedjiekskrywers uit die VK van die laat-1980's" en "reeds 'n gerekende Europese ster toe hy uiteindelik die VK se Top 10-speellys behaal het met die vrystelling van die [1989] enkelsnit The Road to Hell... "[6] Twee van sy mees suksesvolle studio-albums, The Road to Hell (1989) en Auberge (1991), was bo-aan die UK Albums Chart.[6] Sy ander trefferliedjies sluit in I Can Hear Your Heartbeat, Stainsby Girls, Josephine, On the Beach, Let's Dance, Driving Home for Christmas, Working on It, Tell Me There's a Heaven, Auberge, Looking for the Summer, Winter Song, Nothing to Fear, Julia en If You Were Me, 'n duet saam met Elton John.[7] Rea is drie keer (in 1988, 1989 en 1990) benoem vir die Brit Award in die kategorie "Beste Britse Manlike Kunstenaar".[8][9][10]

Rea het nog nooit deur die Verenigde State, waar hy die beste bekend is vir sy enkelsnit uit 1978 getiteld Fool (If You Think It's Over), getoer nie. Die liedjie het destyds die No. 12 posisie bereik op die Billboard Hot 100 en was vir drie weke in die No. 1 posisie op die Adult Contemporary chart. Met ingang 2009 het Rea reeds meer as 30 miljoen albums wêreldwyd verkoop.

Diskografie wysig

Ateljee albums wysig

  • Whatever Happened to Benny Santini? (Magnet, 1978)
  • Deltics (Magnet, 1979)
  • Tennis (Magnet, 1980)
  • Chris Rea (Magnet, 1981)
  • Water Sign (Magnet, 1983)
  • Wired to the Moon (Magnet, 1984)
  • Shamrock Diaries (Magnet, 1985)
  • On the Beach (Magnet, 1986)
  • Dancing with Strangers (Magnet, 1987)
  • The Road to Hell (WEA, 1989)
  • Auberge (EastWest, 1991)
  • God's Great Banana Skin (EastWest, 1992)
  • Espresso Logic (EastWest, 1993)
  • La Passione (soundtrack, EastWest, 1996)
  • The Blue Cafe (EastWest, 1998)
  • The Road to Hell: Part 2 (EastWest, 1999)
  • King of the Beach (EastWest, 2000)
  • Dancing Down the Stony Road (Jazzee Blue, 2002
  • Blue Street (Five Guitars) (Jazzee Blue, 2003)
  • Hofner Blue Notes (Jazzee Blue, 2003)
  • The Blue Jukebox (Jazzee Blue, 2004)
  • Blue Guitars (Jazzee Blue, 2005)
  • The Return of the Fabulous Hofner Bluenotes (Jazzee Blue, 2008)
  • Santo Spirito Blues (Jazzee Blue, 2011)
  • Road Songs for Lovers (Jazzee Blue, 2017)
  • One Fine Day (Rhino, limited release, 2019)

Kompilasies wysig

  • New Light Through Old Windows (1988)
  • The Best of Chris Rea (1994)
  • The Very Best of Chris Rea (2001)
  • Heartbeats – Chris Rea's Greatest Hits (2005)
  • Chris Rea: The Ultimate Collection 1978–2000 (2007)
  • Still So Far to Go: The Best of Chris Rea (2009)
  • The Journey 1978-2009 (2011)
  • ERA 1 (As Bs & Rarities 1978-1984) (2020)

Verwysings wysig

  1. Strong, Martin C. (2000). The Great Rock Discography (5th uitg.). Edinburgh: Mojo Books. pp. 800–801. ISBN 1-84195-017-3.
  2. David Sinclair (27 April 2006). "Chris Rea". The Times. Besoek op 13 Desember 2017. From being a multimillion-selling, soft-rock tunesmith, Rea, 55, has turned into a hardcore disciple of the electric blues.
  3. Danny Scott (3 Desember 2017). "Me and My Motor: singer Chris Rea". The Sunday Times. Besoek op 10 Desember 2017.
  4. Roberts, David (1998). Guinness Rockopedia (1st uitg.). London: Guinness Publishing Ltd. pp. 354–355. ISBN 0-85112-072-5.
  5. https://www.loudersound.com/features/how-chris-rea-became-rocks-ultimate-survivor
  6. 6,0 6,1 Roberts, David (2005). British Hit Singles & Albums. London: Guinness World Records Limited. p. 60. ISBN 1-904994-00-8.
  7. Gregory, Andy, red. (2002). The International Who's Who in Popular Music 2002. Psychology Press. p. 424. ISBN 978-1857431612.
  8. "1988 Brit Awards". Awards & Winners. Besoek op 5 Augustus 2015.
  9. "1989 Brit Awards". Awards & Winners. Besoek op 5 Augustus 2015.
  10. "1990 Brit Awards". Awards & Winners. Besoek op 5 Augustus 2015.

Eksterne skakels wysig