Mangaandioksied: Verskil tussen weergawes

Content deleted Content added
Jcwf (besprekings | bydraes)
No edit summary
No edit summary
Lyn 3:
|Reuk=Reukloos
|MolereMassa=86,94 [g/mol]
|Smeltpunt=535[[Celsius|&nbsp;°C]]<ref name="SciLab" />
|Kookpunt= (ontbind)
|Digtheid= 5,026 (rel)<ref name="SciLab" />
|Oplosbaarheid=Onoplosbaar (water)<ref name="SciLab" />
|LD50= >3478 mg/kg (oraal in rotte)<ref name="SciLab" />
|Flitspunt=Onbrandbaar
|struktuur=Manganese dioxide.JPG
Lyn 14:
'''Mangaandioksied''' of Mangaan(IV)oksied is 'n bruin of swart vastestof met formule {{chem|Mn|O|2}}.
 
Die stof kom as die mineraal pirolusiet voor en word ook bruinsteen genoem.
 
== Mangaanertse ==
Mangaanertse bevat mangaankarbonaat of mangaandioksied en is taamlik gewoon in die aardkors. Ertse wat suiwer genoeg is om te myn word in Australië, Sjina, Gabon en Ghana gevind.<ref>''Electrolytic Manganese Dioxide from Australia, China, Greece, Ireland, Japan, and South Africa'', DIANE Publishing, 2003, ISBN 14289548991-4289-5489-9, ISBN 9781428954892978-1-4289-5489-2</ref> Die dioksiederts word as poeier in oonde gereduseer tot mangaanoksied {{chem|Mn|O}} wat in swaelsuur oplosbaar is. Dié oplossing word gesuiwer deur koper, mikkel<!-- nikkel? -->, kobalt, molibdeen, antimoon en arseen te verwyder gesuiwer. Die gesuiwerde oplossing word dan deur elektrolise op titaanelektrodes as elektrolitiese mangaandioksied (EMD) neergeslaan. EMD word veral in droë alkaliese batterye gebruik. Naas EMD bestaan daar ook natuurlike mangaandioksied en chemiese mangaandioksied.
 
'n Belangrike vervaardiger van EMD in Suid Afrika was ''Delta EMD'' wat egter sy werksaamhede in 2014 beëindig het.<ref> {{cite web|url=http://www.bdlive.co.za/business/industrials/2014/03/06/duracell-supplier-delta-emd-shuts-lines|title=BusinessDay live 3 Maart 2014|language=en}}</ref>
 
== Eienskappe ==
Mangaandioksied is 'n goeie katalis wat byvoorbeeld die ontbinding van waterstofperoksied bevorder.
 
Die [[Neanderdaller]]s het dit gebruik om vuur te maak. Mangaandioksied verlaag die vuurmaakontstekingstemperatuur tevan hout van 350 grade na 250 kataliseergrade.<ref>{{cite web|url=http://www.nu.nl/wetenschap/4222603/neanderthalers-gebruikten-speciale-stof-maken-vuur-.html|title=nu.nl|language=nl}}</ref>
 
== Verwysings ==